For første gang siden vekstsenterperioden i Kongsvinger på 60- og 70-tallet, ligger nå forholdene til rette for å skape ny vekst i Kongsvingerregionen. Ofte trekkes Kongsvingers beliggenhet frem som en utfordring for å få til utvikling. Nå er det imidlertid nettopp beliggenheten som trekkes frem som en av de viktigste suksesskriteriene for å at regionen skal få vekst i næringslivet og skape mange nye arbeidsplasser de neste tiårene.
Med jernbanesatsingen gjennom Godspakke Innlandet og flytting og videreutvikling av tømmerterminalen i Kongsvinger, åpner det nemlig opp muligheter for at Kongsvinger kan bli et viktig logistikk-knutepunkt i Norge.
Historisk mulighet for regionen
Lars Gillund i Byregionprosjektet mener at Godspakke Innlandet gir en historisk mulighet for regionen. Som leder for Byregionprosjektet har han fått utarbeidet flere analyser som underbygger mulighetene for industriutvikling i regionen basert på jernbanesatsingen.
Les også: Regjeringen og skognæringen enige: Kongsvinger er navet for norsk tømmergods
– Våre analyser viser at Kongsvingerregionen har et stort potensial knyttet til logisitikkvirksomhet og ny industri basert på råvarer som transporteres gjennom regionen. Lykkes vi i dette arbeidet vil det gi mange nye arbeidsplasser og stor økning i verdiskapningen i regionen, sier han.
En av årsakene til at han mener vi nå kan lykkes, er at det foregår flere prosesser samtidig som forsterker hverandre.
– Vi i Kongsvingerregionen jobber målrettet med næringsutvikling basert på strategien vi har utarbeidet i fellesskap. Samtidig trenger tømmernæringen større plass, som innebærer at tømmerterminalen på Norsenga må flyttes og få større kapasitet. Det skaper rom for å utvikle en flerbruksterminal langs jernbanen som åpner opp for helt nye muligheter, forteller Gillund.
Et nav for gods på jernbane i Norge
Han får støtte fra Yngve Andreassen i K+, som har jobbet tett på prosessen med NTP (Norsk transportplan) når det gjelder jernbanesatsingen.
– Det er høyst realistisk at Kongsvingerregionen kan innta en tyngre posisjon i det banebaserte transportnettet, både når det gjelder bredden av oppgaver i terminalene og for gods som transporteres over lengre avstander, sier Andreassen.
Han viser blant annet til en markedsanalsyse som har blitt gjennomført, og som trekker frem at regionen er sentralt plassert i forhold bedrifter i Midt- og Nord-Norge som har behov for godshåndtering på bane overfor sine markeder i blant annet Oslo, Gøteborg og Stockholm.
Kan skape veldig mange arbeidsplasser
Det overordnede målet for Byregionprosjektet er å jobbe strategisk for å skape en netto tilvekst på 100 arbeidsplasser i året. Ett av områdene det jobbes med er nettopp å få til gode logisitikkløsninger som kommer på grunn av de store investeringene som nå gjøres i infrastrukturen på jernbanen i Innlandet.
– Vi snakker ikke kun om arbeidsplassene som er tilknyttet en slik flerbruksterminal for tømmer og gods, men med lokalisering av en terminal ved jernbanen skaper også helt nye muligheter for etablering av nye industribedrifter her, og nå må vi være modige og ha store ambisjoner på vegne av regionen, fortsetter Gillund.
– Hvor mange arbeidsplasser snakker vi om?
– I slike prosjekter opereres gjerne med en beregning på 2-3 arbeidsplasser pr dekar, så potensialet for mange arbeidplasser er veldig stort, sier rådgiver Lars Helge Aasvestad i Kongsvinger kommune.
Kongsvinger kommune er på banen
Kongsvinger kommune har grepet muligheten som nå ligger for dagen, og har gjennomført en forstudie for analysere mulighetene for å flytte tømmerterminalen til et område langs Solørbanen på strekningen mellom Hov og Roverud.
Forstudien er nå klar og sendes ut på høring. Kommunen ønsker innspill fra grunneiere, regionale myndigheter, Jernbanedirektoratet og Bane NOR basert på alternativene som foreslås i analysen.
– Det foreslås to alternativer for lokalisering av terminalen. Det ene ligger på Rustadmyra, nord for travbanen på Hov, og det andre alternativer ligger rett nord for Rustadmyra. I tillegg er det utredet en delt løsninger, forteller kommunalsjef samfunn Rune Lund i Kongsvinger kommune.
Fordeler og ulemper
Rune Lund understreker at en flytting av tømmerterminalen til området mellom Hov og Roverud vil gi både fordeler og ulemper, og at det er derfor de nå legger ut forstudien på høring.
– Hva er de største utfordringene ved en flytting av terminalen?
– Vi er helt klare på at flyttingen av tømmerterminalen har konsekvenser for berørte grunneiere i området rundt terminalen. Vi startet prosjektet i november i fjor, og har hatt dialog med grunneiere, og følger nå opp med et nytt dialogmøte til uka. Det vil være både fordeler og ulemper ved en flytting av terminalen, og det skal vi nå få opp på bordet gjennom høringsrunden, sier han.
Kongsvinger kommune trekker frem at det først og fremst er støyproblematikken som må løses ved å flytte terminalen.
– Det jobbes med å redusere støy når en eventuell ny terminal etableres. Når det gjelder miljøhensyn er det en selvfølge at terminalen skal være utslippsfri, sier Lars Helge Aasvestad.
Svar i løpet av en måned
Forstudien med forslag til alternative områder for terminalen mellom Hov og Roverud går nå ut på høring med en svarfrist på 4 uker. Innen 30.mai har Kongsvinger kommune bedt om innspill fra alle interessenter og berørte parter.
– Vi ønsker en god prosess der vi involverer og kommuniserer godt med alle parter. Dette er en unik mulighet for Kongsvinger kommune og hele regionen til å skape ny vekst og mange arbeidsplasser. Nå må vi vise både Jernbanedirektoratet og Bane NOR at vi har løsningen på fremtidens utfordringer for godstransport på bane. Kongsvingerregionen skal være en grønn drivkraft for fremtidig næringsutvikling, og nå går toget bokstavelig talt, avslutter Lars Gillund i Byregionprosjektet.
