Ann Kristin Harbosen eier og driver Bøndernes Hus på Brandval, og i løpet av de siste årene har hun utviklet et velkjent catering- og arrangementstilbud i distriktet. I forbindelse med at mange har valgt å bruke Ann Kristin til organisering av minnesamvær både på Bøndernes Hus og i andre lokaler i distriktet, kom ideen om å etablere et begravelsesbyrå opp for flere år siden.
Tom Charles Lukashaugen har jobbet hos Ann Kristin på Bøndernes Hus i mange år, og han blir også medeier i det nye selskapet Begravelsesbyrået Ann Kristin Harbosen AS, som de skal drive sammen.
– Hva er motivasjonen til å etablere et begravelsesbyrå?
– Jeg liker å videreutvikle og skape, og jeg har jobbet med ideen om å starte et begravelsesbyrå i mange år, og nå har vi bestemt oss for å realisere det, forteller Ann Kristin.
– Det er jo også en videreføring av mye av det vi har jobbet med disse årene. Vi har hatt mange minnesamvær hos oss, og jeg har et ønske om å bidra, sier Tom Charles.
En lukket bransje
– Hvordan er det å starte et begravelsesbyrå?
– Det er en spesiell og veldig lukket bransje som jeg har erfart det er vanskelig å få innsyn i. Det virker som man enten er født eller gift inn i bransjen. Men vi har vært i kontakt med Pia Cyrén som eier begravelsesbyrået «Den siste reisen» og blitt tatt i mot med åpne armer både der og hos enkelte andre som driver begravelsesbyrå, forteller Ann Kristin.
Både Tom Charles og Ann Kristin er tydelige på at de er opptatt av å legge til rette for å kunne tilby personlige begravelser, og at den siste avskjed skal være så fin som mulig.
– Alle folk er forskjellige, og jeg tror det er viktig å kunne tilpasse oss folks ønsker i mye større grad. Jeg synes det er viktig at vi åpner opp for at de pårørende kan delta i større grad dersom de ønsker det, fortsetter hun.
– Jeg har inntrykk av at bransjen nesten er litt tabubelagt, og vi synes det er viktig være litt mer åpne. Sorgprosessen kan bli litt mildere ved å være litt mer åpne og ufarliggjøre det, sier Tom Charles.
De er begge opptatt av å være gode medmennesker i sorgen, og mener at det viktigste er å være til stede, gi støtte og omsorg for de som trenger det mest, samtidig som de utfører de praktiske oppgavene ved begravelsen.
Respekt og verdighet
-Døden er jo en del av livet. Vi kan ikke hindre at våre kjære går bort, men vi kan gjøre vårt til at den siste avskjeden blir et så godt minne som mulig, sier Ann Kristin.
De legger begge til at det er viktig å legge til rette for at pårørende skal kunne ha personlige ønsker om gravferden, og at det uansett religion eller livssyn skal være en verdig avskjed.
– Det er utrolig viktig med respekt overfor den avdøde, og vi behandler den som har gått bort med stor verdighet. Vi har medmenneskelige rutiner som ivaretar den som har gått bort på en god måte, sier Harbosen.
Viktig med flere kvinner i bransjen
– Siden begravelsesbransjen fremstår litt myteomspunnet er det kanskje litt vanskelig å få informasjon og vite hva man kan velge mellom. Hvordan opplever dere konkurransesituasjonen nå i etableringsfasen?
– For det første vil jeg si at det ikke er mange kvinner i bransjen, så da jeg tok kontakt med Pia Cyrén i Oslo sa hun umiddelbart ja til å hjelpe til, gi meg informasjon og støtte meg. Jeg mener det alltid er viktig med konkurranse uavhengig av bransje, og det handler om å gi kundene personlig og god oppfølging basert på deres ønsker, sier Ann Kristin.
Nettverket med samarbeidspartnerne som kirken, krematoriet, brannvesen og politi fungerer i følge de nyetablerte begravelseskonsulentene bra.
– Nå venter vi på bilen vi har bestilt. Den skal bygges om, og vi regner med at vi er i gang i løpet av et par ukers tid, forteller Tom Charles.
De understreker at begravelsesbyrået er et helt selvstendig selskap, og at man står helt fritt til å velge lokaler for eventuelle minnesamvær.
– Vi legger til rette for minnestunder der våre kunder måtte ønske det. Dette har vi lang erfaring med fra Bøndernes Hus, og det viktige for oss er at vi kan tilpasse oss og gjøre den siste avskjeden så god som mulig for de pårørende, avslutter Ann Kristin Harbosen og Tom Charles Lukashaugen.
