Det er få politiske temaer som bringer frem så sterke følelser blant folk og ulike aktører i Norge som forvaltning av ulv. Polariseringen er sterk, og personlige karakteristikker i stedet for sak benyttes hyppig i debatten.
Til tross for at det både innad og mellom de politiske partiene er store forskjeller i synet på ulveforvaltningen, lyktes Stortinget med regjeringspartiene Høyre og FrP i fjor sommer å komme frem til et ulveforlik med AP og KrF. Det innebar blant annet et bestandsmål for ulv på 4-6 ynglinger per år, samt endringer i ulvesonen, som regulerer et avgrenset område hvor det skal være ynglende ulv i Norge.
I september vedtok de regionale rovviltnemndene en samlet fellingskvote på 47 ulver, hvorav 24 var innenfor ulvesonen. Dette var i tråd med Fylkesmannens i Hedmarks anbefaling.
Departmentets håndtering skaper sinne
Vedtaket ble imidlertid klaget inn til klima- og miljødepartementet. Etter at departementets lovavdeling hadde behandlet klagene ut fra en tolkning av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, måtte klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen (H), rett før jul informere om at regjeringen ikke kan følge opp Stortingets ulveforlik fra i fjor sommer.
Det er altså tolkningen av lovverket som har blitt benyttet som grunnlag for at lisensfellingen ikke kunne starte 2.januar i år, og vedtaket har skapt sterke reaksjoner blant flere av Høyres politikere og medlemmer i Hedmark.
Tidligere ordfører i Kongsvinger kommune, Øystein Østgaard, er en av mange som har meldt seg ut av partiet i protest mot vedtaket i regjeringen rett før jul.
Skaper utfordringer
En av aktørene i Kongsvingerregionen som er sterkt berørt av norsk ulvepolitikk er Lier Gård, som eies av Jens Christian og Anne Delphin. Lier Gård er den klart største skogeieren i regionen. Til tross for at det er skogsdrift som er hovedinntektskilden, utgjør også elg- og småviltjakt en viktig del av omsetningen på gården.
Mittkongsvinger.no har hatt en prat med Jens Christian Delphin for å få hans vurderinger og syn på ulveforvaltningen og hvilke konsekvenser vedtaket om at regjeringen likevel ikke gir fellingstillatelse får for dem.
-Du har engasjert deg mye i debatten om ulveforvaltning, blant annet i sosiale medier, og er tydelig på hva du mener. Kan du forklare hva du mener problemstillingen med ulv er ut fra deres ståsted?
– I ulvedebatten har det vært mye fokus på at det skaper utfordringer for de som driver utmarksbeite innen saue- og tamreinsnæringen. Argumentet har vært at ulven ikke gjør så stor skade at det er nødvendig å regulere ulvebestanden. Så er jo realiteten at mye av nedgangen i saueholdet nettopp skyldes økende dyretap og umulige forhold for beitedyr som følge av en sterkt økende ulvestamme. Dette blir fort «høna og egget» retorikk. For vår del handler det om at den stadig økende ulvebestanden skaper utfordringer med å drive jaktbasert utmarksnæring, forteller Delphin.
-Hva betyr det i praksis?
-Siden vi overtok gården for 16 år siden har vi hatt store ambisjoner om å bruke skogen til å utvikle jaktbaserte produkter for å utnytte mulighetene skogen gir. Vi har gjort store investeringer blant annet på Speismark og på Finnskogen, vi har jobbet med å utvikle profesjonelle jaktopplegg med løshund, som vi solgte til norske firma og til jegere fra blant annet Tyskland. Mye av dette har vi måttet slutte med på grunn av ulven, fortsetter han.
Elgjakt viktig for gården
Jens Christian Delphin forklarer at elgjakten er viktig som utmarksbasert næring i vår distrikt.
– Vi eier ikke elgen i skogen, men har jaktrett på den. Inntektene fra jaktretten kommer gjennom å leie ut til ulike jaktlag, eller å drifte den selv. Vi leier ut rundt to tredjedeler av jaktretten, og resten av jakten drifter vi selv. Dette skaper både direkte og indirekte inntekter, som vi selvsagt betaler skatt av, forklarer han og utdyper:
-I tillegg til elgjakten leier vi ut hytter og husmannsplasser på eiendommen til elgjegerne eller på åremål for de som driver med småviltjakt. Når vi bruker jakten selv generer det også inntekter til viltkjøttmottak, til gründerbedrifter som driver utsalg av lokale råvarer, og vi selger også noe av kjøttet direkte. Vi betaler formuesskatt på potensielle jaktinntekter og skatt på alle inntekter knyttet til jakten.
-Hvordan har utviklingen vært når det gjelder elgjakt og småviltjakt de siste årene?
-Fra 2011 til 2015 er antall felte elg i Kongsvinger kommune nesten halvert, fra 486 til 253 elger. Elgjakten ble formelt avsluttet lille julaften, og jeg er sikker på at vi vil se en ytterligere nedgang i antall felte elger i fjor, sier Delphin.
-Hva betyr det i tapt omsetning for dere?
-Med alt iberegnet utgjør det en tapt omsetning på flere hundre tusen i året, kan han fortelle.
Ikke bare ulven som er årsaken til færre elg
-Er nedgangen i elgbstanden kun grunnet ulven?
-Nei, vi kan ikke si at elgbestanden er så kraftig redusert på grunn av ulven alene. For en del år tilbake var det betydelig mer elg i skogen, og skogbruket erfarte beiteskader i enkelte områder av kommunen. Det ble derfor besluttet å ta ut større kvoter for å regulere bestanden noe ned. Hensikten var å finne den optimale stammen som ga størst maksimal jaktverdi og samtidig beiteskader på et akseptablet nivå. Elgbestanden var derfor på et noe lavere nivå enn den kunne vært da ulven etablerte seg for fullt, men det er helt klart at ulven er er hovedårsaken til den voldsomme nedgangen i elgbestanden fra 2011 og til nå, og som nå begrenser muligheten for uttak ved elgjakt kraftig, mener han.
Han kan også fortelle at utleie av hytter på åremål til småviltjakt blir stadig mindre attraktivt blant jegere, og forklarer det med at de ikke vil jakte med løse hunder med fare for at de blir tatt av ulv.
– Folk er redde for å slippe hundene sine i skogen for å drive småviltjakt. Vi har også hatt rundtjegere fra blant annet Tyskland som kom hit på elgjakt hvert år siden vi overtok. Når det blir stadig mindre sjanse å skyte eller sågar se elg, blir det veldig vanskelig å få de til å komme, sier han.
– Vi lever av og med skogen
-Ett av argumentene i ulvedebatten er at sauedrift og elgjakt i utmark ikke skal prioriteres foran ulven. Forstår du et slik argument?
-Jeg tror at vi som bor i distriktene har et litt annet verdigrunnlag en mange som bor i byene. Vi har det jeg litt flåsete kaller urbane ”kaffe-latte”- mennesker, eller naturopplevere. De ser gjerne naturen utenfra, de liker å se fint kulturlandskap og få noen hyggelige naturopplevelser. Så har vi naturbrukerne, som er de som lever av og med naturen, slik vi gjør med skogen i vårt distrikt. For oss handler det om å utnytte ressursene og finne best mulig balanse for å drive bærekraftig utvikling, forklarer han.
-Hva legger du i bærekraftig utvikling?
-Tømmerproduksjon er selvsagt viktigst i skogdriften vår, men jaktbasert utmarksnæring, som elgjakt, er også en del av næringsgrunnlaget vårt. Det snakkes politisk mye om bioøkonomi og om å bruke skogen som ressurs. Det er også stort fokus på kortreist og økologisk mat. Elgkjøttproduksjon belaster etter min mening ikke miljøet, og er en viktig råvare på samme måte som fe, gris og sau. Det er et paradoks at vi må importere både sau og storfe på grunn av for liten produksjon i Norge, mens vi har en forvaltning som begrenser tilgangen på en viktig råvare som elgkjøtt. Hvordan kan det være miljøvennlig og bærekraftig? spør han retorisk.
Mennesket også en del av naturen
-Hvorfor er så store motpoler når det gjelder ulvepolitikken i Norge?
-Ulven er et staselig dyr, og den er øverst i økosystemet. Mange mener at ulven skal prioriteres og bevares i et naturlig økosystem. Det som forundrer meg er at de konsekvent velger å sette ulven foran mennesket. Mennesket er også en del av naturen, og vi må faktisk høste av naturen for å overleve over tid. Jeg mener det må være mulig å se dette perspektivet i debatten også, forklarer Jens Christian Delphin.
Han fremholder at selv om man ikke kan dokumentere at ulven er farlig for mennesket, så er den et rovdyr, og at det er hevet over enhver tvil at ulven kan være utilregnelig, og som vi må ha respekt for. Han legger litt syrlig til at det ikke bør være en ønsket politikk å finne ut om ulven også vil angripe mennesker.
Økning i ulvebestanden
-Hvordan har utviklingen vært på antall ulver i Norge de siste årene?
-Vi vet at vinteren 2014-15 var det to helnorske familiegrupper i Norge. På ett år vokste det til syv helnorske grupper, i tillegg til at det finnes fire grenseflokker. Man regner med at det nå er 68 individer i de helnorske revirene og til sammen 93 dyr med grenseflokkene, kan Delphin fortelle, og fortsetter:
-Vi vet ikke hvor mange valper som har blitt født siste året, men i Sverige har det også vært en kraftig økning i ulvebestanden de siste årene, og derfor har de også besluttet å ta ut ulv der, sier han.
Tolkning av Bernkonvensjonen
-Klima- og miljødepartementet henviser blant annet til Bernkonvensjonen om hvorfor de mener det er ulovlig å felle ulven som Stortinget har vedtatt. Jeg har forstått at Sverige og Finland også forholder seg til Bernkonvensjonen i rovdyrforvaltningen. Hvorfor tror du myndighetene tolker lovverket så forskjellig i de skandinaviske landene?
– Politisk er det en mye bredere tilnærming til saken i Sverige og Finland enn iNorge . Hos oss har myndighetene bevisst valgt en snever formulering av kriteriene for lisensjakt, for å begrense dette mest mulig, hevder han.
-Hva mener du med det?
– Jeg vet at skogeierorganisasjonen Norskog i høringen i både Næringskomiteen og i Klima- og miljøkomiteen på Stortinget nettopp pekte på at det kunne bli problemer med hjemmelen for uttak av ulv utover Stortingets bestandsmål på grunn av den kraftige nedgangen i sau og tamrein innenfor ulvesonen. De valgte å ikke ta innspillet til etterretning. Samtidig ser vi i vedtaket fra Høyesterett i Sverige at det er tatt med en vurdering av skadeomfanget på hunder, og ulemper i forbindelse med jakt. I Norge har man kun brukt argumenter som tar hensyn til skadeomfang på sau og tamrein, og ikke andre elementer som bruk av skogen til jakt, kan Delphin fortelle.
Ikke penger i ulvesafari
-Er det ikke mulig å se for seg at man kan bruke ulven til å tjene penger – for eksempel innen reiseliv?
-Jeg registrerer at Nina Jensen i WWF mener at det bør være mulig å arrangere ulvesafari i skogen, men jeg kan aldri forestille meg at det er mulig å få lønnsomhet i det. Dessuten vet vi hvordan det gikk med Elgsenteret på Finnskogen, sier han og ler oppgitt.
Markering i Oslo
Selv setter Jens Christian og Anne Delphin seg på toget onsdag for å reise til Oslo. Der møtes jegere, grunneiere, politikere og andre fra Hedmark og Oppland for å markere sitt syn på klima- og miljødepartementets vedtak. Blant Kongsvingerregionens politikere vil Sjur Strand, Wenche Huser Sund, Knut Hvithammer og Kamilla Thue også ta turen til Oslo onsdag.
Det skjer samtidig som statsråd Vidar Helgesen møter representanter fra de andre politiske partiene på Stortinget som var med på å vedta Stortingsforliket om ulvebestanden.
Uansett utfall er Jens Christian Delphin sikker på saken vil få politiske konsekvenser inn i et nytt valgår, men håper at man. snarest finner en løsning som gjør at Stortingets ulveforlik kan følges opp ved at det åpnes for jakt på ulv.
