I dag våkner Kongsvinger i et eventyr. Et cupeventyr som går inn i historien, og som skal fortelles mange tiår fremover. Slik som det fortsatt fortelles om den gangen vi spilte uavgjort mot Juventus for over 20 år siden.
Og fortellerne er mange nå. Mediene flommer over av folk som jubler, fotballeksperter og kommentatorer som er både overrasket, men også glade på Kongsvingers vegne. Det er slik det skal være. Kongsvinger er Askeladden som allerede har vunnet halve kongeriket. Vi er i cupfinalen, og det er stort.
Vi skal hylle spillerne, treneren og støtteapparatet de neste dagene. Vi skal stille enda flere spørsmål og be om kommentarer. Vi skal smile, klemme hverandre mens vi fortsatt undrende lurer på hvordan dette er mulig.
Holdninger og selvtillit
Luis Pimenta er treneren som i løpet av et par år har utviklet et lag med selvtillit nok til å spille sin stil mot et tippeligalag i semifinalen i cupen. Han har utviklet spillere som er motiverte til å stå på det lille ekstra for å vinne kamper. Spillere med holdninger om at de vil kjempe for hverandre, kjempe for Kongsvinger.
Vi liker å heie på Askeladden. Han som folk undervurderer og rister litt oppgitt på hodet av, men som viser gjennom kreativitet, samarbeidsevner og tro seg selv at han kan lykkes og få til det han vil.
Om 23 dager skal det skapes folkefest på Ullevål. Vi får alle være med på eventyret. Vi tror innerst inne at oppgaven er umulig, men vi vet at noen ganger er det umulige mulig.
Men den viktigste kampen er det som skal skje før den tid. KIL har allerede satt Kongsvinger ettertrykkelig tilbake på fotballkartet med å gå til cupfinalen. Dersom Luis Pimenta klarer å få laget til å holde fokus på hver eneste kvalikkamp og løfte laget opp i tippeligaen – ja, da har han garantert vunnet hele kongeriket.
Stolthet og identitet
Det snakkes ofte om hva som skal til for å sette Kongsvinger på kartet. Hvordan vi skal få oppmerksomhet og hvordan vi skal få folk utenfra til å snakke positivt om byen vår. Hvordan vi skal føle stolthet og identitet. Og svaret er at det fortsatt er fotball.
For første gang på veldig lenge er vi på banen igjen. Hele Norges medieøyne er nå rettet mot Kongsvinger, og det er fotball som er temaet. Det er fortsatt Gjemselund som gjelder, og det er fortsatt en fotballtrener og laget hans som skaper oppmerksomhet og stolthet.
Det er på tide at flere av oss som bor i de store skogene forstår at dette ikke bare handler om fotball. Det handler om så mye mer. Det handler om å vise at det er mulig å få til det som noen tror er umulig. Vi må se fotballen i en større sammenheng. KIL bygger vår identitet.
Fotball er følelser. Fra den dypeste fortvilelse til den mest fantastiske lykkefølelse. I dag kjenner vi på lykkefølelsen, og kjenner på stoltheten. Stoltheten over laget og stoltheten over å komme fra Kongsvinger.
De neste ukene skal det skje mye som gjør at Kongsvinger får stor nasjonal oppmerksomhet. Noen skal gå fra Kongsvinger til Ullevål. Det skal feires og folk skal kle seg i rødt og hvitt. Forhåpentligvis skal flere slå seg løs mer enn vi noen gang har gjort her ved porten til de store skogene.
Lars Thyholdt etterlyste Askeladden da han i showet sitt for en ukes tid siden fortalte eventyret om Kongsvinger.
Lars, du trenger ikke lete lenger. Luis og laget er Askeladden vår. Takk for at dere tar oss med på dette eventyret.
