I løpet av inneværende skoleår skal alle elevene ved barne- og ungdomsskolene i Kongsvinger få nyte godt av kommunens største digitale investering noensinne. Perioden med testing og pilotprosjekter er over, og ifølge oppvekstsjef Kjersti Vevstad er samtlige av kommunens skoler i full gang med den nye undervisningsmetoden, som altså omfatter egne læringsbrett til alle elevene.
Tidligere brukte førsteklassingene nærmere sju måneder på å lære seg alfabetet. Med en iPad går læringen raskere, og nå trenger de yngste Kongsvinger-elevene bare åtte uker på å lære seg alle bokstavene, 50 høyfrekvente ord og en hel haug med begreper.
– Det er ikke noe mål i seg selv å være digitale eller fancy. Hensikten med læringsbrettene stikker mye dypere. For oss handler det om å ta i bruk de verktøyene og metodene som gjør at barna lærer raskere og bedre. Når vi ser at de yngste barna kan lære hele alfabetet på åtte uker i stedet for 29, forstår alle at det blir mye tid til overs – undervisningstimer som heller kan brukes til å øke leseforståelsen og utvikle språket. Teknologien er altså underordnet, vi er ute etter de konkrete resultatene i form av motiverte og engasjerte elever som raskt opplever mestring, sier oppvekstsjef Kjersti Vevstad.
Tidlig ute
Selv om Kongsvinger er tidlig ute, har flere kommuner allerede kommet godt i gang. Resultatene er i følge Vevstad fantastisk gode, og hun er ikke i tvil om at elevene i Kongsvinger vil oppleve det samme.
– Men vi må også være forberedt på at det kan oppstå enkelte utfordringer som vi løse etter hvert. Når alt er nytt for lærere og skoleledelse, sier det selv at vi må tåle et par barnesykdommer. Det er prisen vi må betale for å være tidlig ute, sier Vevstad, og nevner bedre rutiner for kommunikasjon med foreldrene som et av elementene kommunen jobber med å finne løsninger på. Hun er imidlertid overbevist om at gevinsten veier mangedobbelt opp for eventuelle innkjøringsfrustrasjoner.
– Dette kommer til å bli et stort pluss for alle i Kongsvinger, og jeg er stolt av å tilhøre en kommune som våger å gå nye veier og setter av ressurser til å gi barna en best mulig start på livet, sier hun.
Lærerne må til å begynne med bruke en del tid på å bli vant til å bruke sitt nye verktøy. Først går alle gjennom et todagers intensivkurs i regi av vår samarbeidspartner, og deretter får de med seg med egne veiledere gjennom tre hele dager i undervisningssituasjonen. Etter et par måneder er det to nye kursdager til.
– Kursingen er så intensiv og dyptpløyende at lærerne vil ha alle forutsetninger for å lykkes med den praktiske gjennomføringen, men vi håper både lærere og foreldre viser litt ekstra tålmodighet den første tiden. Belønningen venter i form av glade elever som lærer raskere og er mer motiverte, sier Vevstad.
Forbedret tilpasset opplæring
Bruk av læringsbrett er i følge Kongsvinger kommune overlegen tradisjonelle metoder på flere måter. Eksempelvis når fremmedspråklige skal lære norsk. Elevene får lest opp ord som er vanskelige, og samtidig kan de skrive ordene på skjermen. Den umiddelbare tilbakemeldingen gjør at de mye raskere lærer seg både uttale og skrivemåte.
– Også lesetreningen hjemme med foreldrene kan skje på en ny, spennende måte. Ved å gjøre lydopptak av lesingen på brettet, kan denne sendes tilbake til læreren for evaluering og mer detaljerte tilbakemeldinger om hva som fungerer godt og hva som kan øves mer på, forteller Kjersti Vevstad.
Leser før jul i første klasse
Lærer Erin Tone Hestnes Elfsmark ved Langeland skole har som «testpilot» høstet mange erfaringer med å bruke læringsbrett blant de aller yngste. I fjor fikk hennes førsteklassinger egne brett når de skulle lese og skrive.
– Mange unger lærer å bruke et nettbrett omtrent før de lærer å gå. Så vi skjønte raskt at de ikke behøvde hjelp til å bli mer digitale. Men idet vi skulle starte med alfabetet og grunnleggende begreper, så vi effekten umiddelbart. Mange har ennå ikke utviklet finmotorikken som skal til for å forme bokstaver for hånd, men med tastaturet fikk alle like fine resultater.
Ungene ble veldig motiverte av å erfare at de både greide å lese bokstavene og etter hvert skrive fine ord. Etter bare åtte-ni uker hadde vi rukket å være gjennom hele alfabetet, 50 høyfrekvente ord og en hel drøss begreper som størst, minst, sist, først, lengst og kortest. Tiden vi sparte inn fra tidligere, kunne vi bruke til å lese mer, trene på de vanskelige tingene og lære å skrive bokstavene for hånd. De aller fleste leste før vi kom til jul, forteller Hestnes Elfsmark.
