Det første som slår meg når jeg ser og hører Nessrin Youssef bak disken i resepsjonen på Flerbrukshuset i Kongsvingers golfklubb, er innsats- og læreviljen. Hun jobber effektivt og lavmælt, og ber innimellom om hjelp fra Claus Mæland i golfklubben.
Etter en samtale med Claus om golfklubben spør jeg om jeg kan få lov til å stille henne noen spørsmål om sommerjobben hun har til en artikkelserie vi lager i den lokale nettavisen Mittkongsvinger.no. Hun sier stille ja, og setter seg ned ved bordet.
Vi har orkesterplass til en av Norges beste greener, Lierfløyta glitrer i sola mellom regnskurene, og naturen utenfor oser av ro og stillhet. Vi bor i fredens land, langt fra krigen i Syria.
Nessrin Youssef kom til Norge og Kongsvinger for snart ett og et halvt år siden. Hun er kurder, bosatt i Syria, og var ferdig med videregående skole i 2013. Hun hadde søkt om å studere til sivilingeniør på universitetet i Aleppo, men på grunn av krigen måtte hun og familien flykte til Tyrkia.
Hun forteller at hun kom til Norge sammen med en fetter etter at hun fikk innvilget oppholdstillatelse mens de var på flukt i Tyrkia.
– Hvordan har du det her? spør jeg etter en stund, men innser umiddelbart at det er et veldig krevende og vanskelig spørsmål for henne.
– Jeg synes det er veldig bra å bo i Norge. Her er det fred og frihet, og man kan studere og jobbe og gjøre sitt beste. Men det er veldig kaldt her, sier hun med et tappert smil. Selv om hun smiler viser øynene hennes at hun har opplevd mye i sitt 22 årige liv.
Nessrin har bodd i Norge i kun ett og et halvt år, men snakker allerede veldig bra norsk, og har et overraskende godt ordforråd.
Etter en måned i Norge fikk hun beskjed om at hun kunne begynne på norskkurs, og har gjennom introduksjonsprogrammet i Glåmdal interkommunale voksenopplæring (GIV), lært mye om samfunnet, om hvordan man kan studere, få jobb, lære språket, ulike regler og andre viktige områder om det norske samfunnet.
Hun har hatt praksisplass i golfklubben, men nå i sommer er hun ansatt her som sommervikar, før hun forhåpentligvis skal begynne på Sentrum videregående skole til høsten.
– Jeg har søkt studiespesialiserende, og håper å kunne bli ferdig med videregående skole på to år med veldig gode resultater. Jeg hadde mye matematikk og naturfag på videregående skole i Syria, og skal nå lære meg de andre fagene for å komme inn på universitetet, sier hun.
– Hva vil du si er forskjellen mellom å gå på skole i Syria og i Norge?
– I Syria er vi vant til å bare pugge og pugge. Vi leser og viser vår kunnskap gjennom å skrive det vi har pugget. I Norge snakker man mer på skolen og folk er veldig flinke til å beskrive ting muntlig, forteller hun.
Hun forklarer også at man som elev i Syria har stor respekt for lærerne, og at man må oppføre seg etter strenge regler. Hun opplever at man har et helt annet forhold til lærerne i Norge.
– Hva er drømmen din for framtida?
– Jeg ønsker å vise frem et godt ansikt for oss syrere som kommer il Norge. Det er viktig at Syria ikke bare oppfattes som krig, men at vi også er folk som kan gi noe tilbake, sier hun tankefullt.
Hun forteller at hun kanskje vil studere til å bli farmasøyt i Norge, men at hun ikke vet riktig ennå.
Etter en personlig og følsom samtale om ting som har skjedd, hvordan hun har det, og ikke minst hvilke drømmer hun har for framtida, slår det meg at drivkraften hennes vil bringe henne dit hun vil.
Denne tapre, men sårbare unge jenta, som er så takknemlig for å få muligheten til å bidra både i Norge og til hjemlandet sitt, fremstår som en stor ressurs.
Vi rakk ikke å snakke så mye om sommerjobben hennes i golfklubben, men samtalen gjorde sterkt inntrykk, og jeg tenker at jobben Claus Mæland og de andre i Kongsvingers Golfklubb gjør med å inkludere ulike grupper i samfunnet er veldig verdifull for alle.
Så når du er på Liermoen i sommer, stikk innom Nessrin i resepsjonen i Flerbrukshuset og slå av en prat. Hun vil så gjerne lære seg mer norsk gjennom å snakke med folk, og du får garantert en givende og hyggelig opplevelse ved å snakke med henne. Det er en god vinn-vinn-situasjon.
